tirsdag 7. august 2018

Pro Evolution Soccer 2018



Spilt på PS4.

En gang var jeg ferdig med fotballspill. Så var det tilbud på PS Store... Nei vent, dette er jo helt likt med omtalen om PES 2016? Merkerlig det der.

Egentlig kunne jeg kopiert den omtalen og bare byttet ut tallet; fordi det jeg mener om spillet er stort sett det samme. Synes selve gameplayet er det beste som har vært i fotballspill og at lyden er best å mute umiddelbart, akkuratt som det forrige. Så underveis i den innledende Master League sesongen startet jeg tenke "hvorfor spilte jeg ikke bare 2016 istedet?" AIen har helt identiske problemer med å være cheap og tidvis ha betalt dommern, noe som aldri går helt bort virker det som.

Det som gjør at følelsen over at jeg burde spilt 2016 istedenfor ble egentlig enda sterkere av en del endringer gjort i Master League. Istedenfor den gamle pengeflyten har man penger man må forholde seg til og fjerner noe av fleksibiliteten når det kommer til å kjøpe spillere. En ting som er enda mer irriterende er at selv om man lagrer en standard lagoppstilling, endrer spillet automatisk oppstillinga til HVER KAMP - så det går med noen minutter ekstra hver eneste kamp til å bytte inn riktige spillere, ha riktig benk osv. Istedenfor å bare rotere spillere når det er mer enn en kamp i uka...

Men det som virkerlig gjør at jeg burde holdt meg til PES 2016 er tidssluket som er justeringer pga lisensmangler. Å bruke tid hvert eneste PES på å endre navn på lag og sånn, er ikke veldig gøy. Og når man i tillegg glemmer å gjøre det før man starter Master League og ender opp med å ikke legge merke til at man spiller mot Arsenal i semifinale i cupen istedenfor et tilfeldig sub 70 lag fra serien er jo alltid like gøy. I tillegg hadde jeg før VM ikke sett en eneste fotballkamp eller spilt fotballspill bortsett fra et ensiftret antall randomkamper i FIFA siden jeg spilte ferdig PES 2016; jeg har mistet oversikten over spillere som er bra, hva lagene jeg holder meg egentlig har for spillerstaller eller hvordan de gjør det. Blir mye mer disconnecta når Master League laget blir dominert av akademispillere som ikke har portrett en gang med noen tilfeldige billige spillere jeg såvidt har hørt om; mens 2016 Master League endte opp med lag i alle verdensdeler bygd opp rundt et par favorittspillere. Så enten må jeg se mer fotball ellers kan jeg like gjerne fortsette med en sesong 7 i PES 2016...

Overall: Kanskje ikke like bra som PES 2016, men fortsatt et knakende godt fotballspill. Som fortsatt er et fotballspill...

søndag 5. august 2018

Legend of the Five Rings (måned 1): Way of the Crab

Her er det virkerlig ikke mye å skrive som oppstart... Man kan rett og slett si det er nå jeg i praksis starter med spillet, siden jeg har brukt 3 runder på å lære meg reglene sånn halvveis. Og funnet ut av favorittklanen i dette spillet er den samme som i RPGet jeg egentlig kjenner settingen fra; The Crab.



For å systematisere denne loggen litt også, blir det funderinger om casual og competitive play det vil dreie seg om.


Casual Play

Halve sjarmen med LCGer over CCGer er man relativt enkelt kan lage en bunke decks man kan ha tilgjengelig for spill. Har hatt litt logistikkproblemer med å kunne oppbevare alle deckene, men har nå fått tak i nok deckboxes til at det går greit med 5/7 klaner. Har spilt 3 runder før loggen starta mot en kompis som var villig til å spille; de to første var veldig jevne. Men før den tredje gikk vi bort fra å spille med en-core decks (crane vs lion), og da måtte jeg bevisst lage decksa. Og via det måtte jeg sjekke noen regler og ideer via Youtube-videoer... Og plutselig satt jeg med masse tanker, planer og ideer fra å ha sett 20 minutter tilsammen med youtube-snutter. Forskjellen ble plutselig enorm, selv om jeg spilte med decket som ikke fikk noen av de nøytrale power picksa. Dette er jo alltid en fare når en person har spillet og den andre bare ubevisst spiller litt i hytt og pine. Så vet ikke hvor interessant det er for noen av oss å spille særlig mye av det hvis det gapet bare blir større.

Planen er vel å lage decks til 6 av klanene (bortsett fra Crab) uten å splashe kort og bruke keeper/element-greiene. Så jeg kan prøve å få til spill hvis muligheten byr seg; vet om i alle fall en som har vist litt interesse for å prøve.


Competitive Play

Har ikke spilt noe bortsett fra de casual lær-reglene-rundene; men har funnet ut at Outland har organiserte L5R dager. Og da er det vel som all annen PUGing; det er ganske hårda bud. Så planen er å lage et Crab deck med splash og keeper/element-greiene og dukke opp der for hovedmålet å spille en gang i måneden. Og hvis jeg får til casual play kan jeg droppe det. Så det første jeg må få gjort er å lage et seriøst Crab deck så jeg er klar for spill...

Heroes of the Storm (måned 1): Give Em Some Pepper

Like vanskelig å shake som WoW, er HOTS. Vet ikke hvor mange ganger jeg har gått lei, ragequitta og ikke skjønt bæret av hva de tenker på developmentsia hittils... Og for noen uker sia var det nok en runde med "hva i alle dager holder de på med???" når de slapp ut en rework av Raynor.



Uansett, for å struktuere det litt, blir dette mer digregering og tankerekker enn de andre hobbyloggene. Sansynligvis organisert syting om forskjellige moduser og helter. Så hvorfor ikke bare strukturere det etter moduser og helter?


Ranked play

Etter at jeg nådde diamond i Hero League på en konto etter de fjorten resettene når de endret ranksystemet ved nyttår (og viste at det fortsatt var herpa), misted Ranked noe av glansen. Ikke fordi mitt store mål var å bli diamon, men fordi diamond også hadde troll picks, ragere og generelt ikke var noe voldsomt mye bedre nivå å spille i. Selv om det var færre enorme feil selvsagt. Reaksjonshastigheten og tempoet som kreves for å må master for eksempel, tviler jeg på at jeg noensinne kommer til å prøve på. Men det er jo selvsagt gull og mount for å place, og det hadde vært greit å få flere kamper enn placements hver sesong bare for å sammenligne med Unranked med litt større datamengde. Fullført placements på NA (Gold 1) og noen EU-kontoer (Gold 3, Plat 3) men må få ut fingern før høstens seriøsitet gjør at det blir knapphet på tid.

Har også spilt litt Team League; men ranken til folk spiller ingen trille der. Det er noen åpenbare smurfer (inkludert noen jeg har spilt med) som er master+ egentlig og er sølv/gull på smurfen, eller omvendt fordi de er boosta. Det er rett og slett en clown fiesta hvordan kampene faktisk ender. Men det er likevel den beste modusen hvis man spiller med kjentfolk rett og slett fordi draftsystemet er bedre enn i Unranked, og man får mer xp og gull i TL enn noen annen modus. Så prøver vel egentlig å få spilt mer TL også, fordi verdi. Jeg har vel fullført placements på to kontoer (sølv og gull) som er smurfer, men ikke gjort det på noen av de "seriøse" kontoene eller NA. Men der er vel mounts og gull av mindre verdi uansett...


Non-ranked play


Quick Match og Brawl har jeg gitt opp for lenge siden, det har stort sett bare vært teit så lenge jeg kan huske. Hvordan noen kan spille de jallakompene (hvis man ikke køer som 5 med en saklig komp) og synes det er gøy, vet jeg ikke.

Unranked har vært hovedmodusen min, og har vel desidert flest kamper fordelt over kontoene nå. Stort sett mindre giftig chat og bedre kunnskap om kartene, heltene og alt enn andre moduser. Og jevnere kamper. Foregår selvsagt clown fiestar her også, men i langt mindre skala (stort sett hvis en gruppe køer opp sammen for å lage noe i draft). Det eneste sugne er at modusen bruker alle kartene, og ikke luka ut alle de kartene som bare en klovnete som de gjør i Ranked.

AI er vel modusen når jeg er i ferd med kjølne til spillet, eller kommer tilbake. Siden jeg da er mest opptatt å holde gullflyten gående og ikke faktisk spille bevisst. Men det varer sjelden lenge siden INGEN i ai engang prøver å spille spillet skikkelig, men bare loker rundt, selv mot Elite. Og når jeg tar meg i å skrive noe i chatten mot AI, da vet jeg at jeg ikke burde køe der lenger.


Helter

Akkuratt nå virker Azmodan og Raynor psychobra på det nivået jeg spiller på; har dog aldri likt Azmo og Raynors rework ble stort sett å gjøre healen til noe man kunne aktivere og øke skaden hinsides mye. Ble fort kjedelig. Prøver å spille Kharazim, Kerrigan, Gul'dan, Leoric og Diablo for å få noe morro ut av det.


Magic the Gathering (måned 1): Constructed Blues

I motsetning til WoW og rollespill er dette en relativt oversiktlig og simpel hobby. Men i motsetning til de to nevnte, er det ikke noen enkle røde linjer med karakterer eller kampanjer. Så dette her blir heller opplevelser i de forskjellige formene jeg spiller Magic i.

Magic the Gathering: Arena


Constructed: Når jeg startet med Magic igjen, var egentlig ideen å bestille enkeltkort på nettet for å lage et sett med decks på omtrent samme styrkenivå og budsjett. Å spille constructed online kurerte meg for den tanken ganske fort. "Seriøse" decks i MTG er egentlig ganske traurige saker. Jeg spiller Free Play som ikke er veldig konkurransepreget, men det store flertallet jeg spiller mot der spiller noe som kunne fungert i en Standard-turnering (som i formatet); men kanskje litt for dårlig til at de som spiller dem gidder bruke currency på quick/competitive constructed eller farmer gull til det. Masse control decks og kattedecks, og ensformigheten setter fort inn. Takk Wizards som kurerte meg for å bruke penger på å lage decks, antar jeg. Og dette er selv om man blir gitt ganske mange gode gratis kort, som Chandra - Torch of Defiance.

Limited: Draftinga har i motsetning til constructed gitt meg alvorlig blod på tann, og gjør det levelig å spille Free Play Constructed for currency for å kjøpe meg inn i drafts. Matchene er så å si alltid mer spennende, langt mer variasjon (selv om noen erketyper spesielt i m19 kjennes igjen) og siden de roterer hva slags sett som draftes blir det ekstra spennende å kjøre den draften man kan kjøpe for gull hver uke. At man beholder kortene i motsetning til for eksempel Hearthstone Arena gjør jo også at man får igjen en god del man kanskje kan bruke i constructed også. Dette som holder meg i Arena, og som sansynligvis kommer til å gjøre at jeg bruker penger på det, hvis Free Play Constructed blir håpløst etterhvert.


Magic the Gathering: Tradisjonell


Constructed: Har ikke spilt noe constructed i papirform siden jeg startet opp igjen. Skulle jo egentlig brygge decks og kjøpe enkeltkort, men fristelsen til å mekke constructed decks og prøve å få spilt falt kraftig etter å ha spilt constructed på Arena. Så planen endret seg til å lage kitchen table magic decks av 4 deck builder's toolkits og hva nå enn jeg får fra drafts jeg blir med i. Så langt har jeg hanka inn 2 toolkits og en bunke commons/uncommons fra den ene draften jeg har gjort så langt, og fått lagd 3 decks (rød/blå wizards, svart/hvit lifegain og grønn/hvit ramp engelbeist) men de har alle noen fillerkort så det er igrunn bare en start. Mange andre typer decks jeg tenkte å lage på forhånd funker ikke å lage, så de 4-8 deckene jeg tenkte å lage blir egentlig avgjort av hva jeg får i drafts fortløpende. Så tradisjonell constructed ser mest ut til å være "rydd de fordømte korta inn i noen decks så de ikke flyter". Som for øyeblikket er greit, antar jeg. Trenger også flere Lightning Strikes for å lage spesielt det rød/blåe decket til noe som kan være funksjonelt.

Limited: Spilte en draft med noen kompiser; Dominaria (5-mannsbord). Ble en ganske keitete draft, hvor jeg endte opp med å drafte "ekte" trefarga grønn/rød/blå for første gang i en draft. Hadde noen gode kort, men endte med å tape såvidt i alle de jevne kampene og endte opp med å gå 1-3. Dominaria var fryktelig tregt, og det gjaldt tydeligvis å få removal og gjerne være inne i blå. Mulig jeg drafter formatet igjen med de samme folka senere, men får se om jeg kan få tatt noen m19 drafts i papirform.

Rollespill (måned 1): Stabilisering

Etter at det ble relativt stille på rollespillfronten fra april til litt uti juli (en "kald" periode), er jeg allerede godt igang med å gå inn i en "varm" periode med for mye spilling. På tide å stabilisere.

For å etterape strukturen til WoW-logginga, vil jeg hovedsaklig prøve å snakke om kampanjer i isolasjon enn å drive med store tankeeksperimenter og så digregere meg til lange tekstvegger. Og så følge samme regel: sette opp mål for kampanjene, jobbe mot målene og ikke starte noe nytt før en kampanje er ferdig. Selv om en hovedmålsetting er å ikke starte kampanjer som på forhånd antas å kunne vare over 10 sessions, har jeg allerede to unntak fra regelen og er i gang med noe som sikkert tar lenger enn 10 sessions... Så får bare bli når noe nytt starter. Så blir også en inndeling i avgrensede og evigvarende kampanjer.


Avgrenset kampanje 1: Mutant År Noll: Maskinarium (spilles ved bordet)


Status ved bloggstart: En ferdiglagd kampanje som fungerer som en opprinnelseshistorie for robotene som ender opp ute i hovedsettingen Mutant År Noll. Handlingen er lagt til Helium hvor spillerne er roboter som har fått innsikt; og må forholde seg til en verden som ser på det som en konstruksjonsfeil og hvor verdenen de holder til i er i ferd med å kollapse. Har en pool på 5 spillere per nå, men en sjette har meldt litt interesse. Når den ble startet opp så det ut som 5-10 4 timers sessions var et godt gjett på hvor lang tid det ville ta; men for øyeblikket ser det mer ut som 10-15. Er underholdende å GMe mest fordi spillet "tvinger" spillerne til å bruke mer beskrivelser i det de gjør og må interagere mer med verdenen enn det vi er vant med. Et irritasjonsmoment er at kampene tar lenger tid og er mer kronglete sånn roboter tar skade, og spillerne har også uttrykt litt irritasjon over dette. Antar det er plausibelt å bli ferdig uten at man går lei.

Målsetting: Spille gjennom kampanjen (estimert 10-15 sessions totalt).
Sessions spilt: 3 totalt.


Avgrenset kampanje 2: Shadow of the Demon Lord: Tales of the Demon Lord
(spilles ved bordet)


Status ved bloggstart: En ferdiglagd kampanje som ved en brokete enkeltstående eventyr forteller om mørke krefter som prøver å ta kontroll over byer i nord i settingen. Har en pool på 4 spillere. Ble startet på sensommern i fjor og forventet å bli ferdig før jul siden spillet mente man burde klare 1 eventyr per session; og kampanjen er 11 eventyr. Og siden vi prøvde spille hver helg... Men ikke bare hadde vi litt dårlig kompatible kalendere, men det ble også en tidvis negativ stemning rundt bordet. Plutselige regeldiskusjoner, spillere som ville ha narrativ og stemning vs de som bare så etter neste kamp og en del andre klassiske rollespillkonflikter. Det ble en lengre pause, men vi startet opp igjen på nyåret. Noen av konfliktlinjene blusset litt opp igjen, men det var hovedsaklig en del kalenderkluss så det ble bare et knippe spillinger før man havnet i en 4 måneders pause igjen. Skal introdusere en fillerkarakter så det blir enklere å spille med 3 spillere som vil hjelpe på at vi får spilt. Men konfliktlinjene tror jeg bare man må leve med til kampanjen er over, så får man heller ta en diskusjon om temaet (inkludert om jeg i det hele tatt passer som GM for dem). Antar det er plausibelt å bli ferdig, selv om man sikkert går litt lei.

Målsetting: Spille gjennom kampanjen (estimert 16 sessions totalt).
Sessions spilt: 10 (estimert).


Avgrenset kampanje 3: Mutant År Noll: Genlab Alfa (spilles ved bordet og på Roll20)


Status ved bloggstart: En ferdiglagd kampanje som fungerer som opprinnelseshistorie for dyremutantene som ender opp ute i hovedsettingen Mutant År Noll. Spillerne er dyremutanter som er en del av et opprør i Paradisdalen mot roboter som kalles Betrakterne. Disse bortfører og driver forskning på dyremutantene som har ført til opprøret og at spillerne er en del av det. Har en pool på 3 spillere per nå, men teoretisk kan en fjerde spille. Som Maskinarium var det antatt 5-10 sessions; men ligger i motsetning til Maskinarium an til å holde skjema (2 sessions, halvveis uti kapittel 2 av 5). Hadde en kjappere start enn Maskinarium, fult av karakterbyggende hendelser og en god del action som ikke nødvendigvis var slåssing. Slåssing er dessuten langt kjappere og mindre kronglete her enn i Maskinarium. Litt usikker på om vi blir ferdige siden denne gruppa gjerne har hatt ganske store utfordringer på avtalefronten.

Målsetting: Spille gjennom kampanjen (estimert 10 sessions totalt).
Sessions spilt: 2 totalt.


Avgrenset kampanje 4: Pathfinder: Ruinene av Ür (spilles på Roll20)


Satus ved bloggstart: En egenlagd sandboxkampanje hvor spillerne må utforske ruinene av en by og håndtere enkelte innbyggeres sterke vilje til hva som burde gjøres der. Ble startet før jeg ville begrense meg på kampanjelengde; tanken er vel egentlig å la spillerne prøve å spille fra level 1 til 15-20 med noen mythic lvler på toppen. Problemet er litt at jeg hadde masse inspirasjon når første versjon av Ür ble spilt, og hadde noe av det samme når det ble startet opp igjen - men alle de andre kampanjene er langt mer interessante for øyeblikket. Å lage hexes som isolert sett er morsomme å spille gjennom, ta 3 timer eller mindre og ikke bare være en ren xp soak+foreshadowinggreie er rimelig slitsomt å få til når alt man vil er å fikle med de andre kampanjene. Så spørs om denne får ganske mange hvileskjær inntil noe av det andre blir ferdig; spesielt siden denne kampanjen har en pool på 2 spillere og de må velge bort de andre Roll20-alternativene for å spille dette. Svært usikker på om dette er noe som blir spilt ferdig.

Målsetting: Spille gjennom kampanjen, som innebærer både å løse de narrative utfordringene og få spillerne opp til level 15+.
Sessions spilt: 3 totalt.


Evigvarende kampanje 1: Mutant År Noll (spilles på Roll20, muligheter for å spille ved bordet etterhvert)


Status ved bloggstart: Spillet går ut på at man er mutanter som til en viss grad kan leve etter apokalypsen med atomvåpen, pest og annet har lagd verden øde. Man må bygge seg en ark, utvikle seg som et samfunn med de få folkene man har, utforske verden og finne en framtid siden man er ikke er istand til å formere seg. Har en pool på 2 spillere. Hadde en kampanje gående for et par år tilbake som døde ut pga alt stagnerte; spillet legger opp til utforsking, såpeopera i arken og forholde seg til utenforstående. Men ingenting ble interessant nok eller en klar nok rød tråd til at det ble noe annet enn å bekymre seg for mat og vann. Vi har knapt spilt noe av denne kampanjen; og har hatt et ganske langt opphold siden sist, så vanskelig å si om det ble bedre. Har hatt en diskusjon om at det hadde vært bedre med flere spillere for å ha tilgang til flere skills og evner, uten at jeg helt kjøper det som løsning på stagneringa. Et bedre punkt en spiller kom med at de to som spiller ikke er proaktive og ikke har intern dynamikk som gjør at de dytter handlingen framover så lett. Dette kan jeg kjøpe; å få inn 1+ ekstra spillere for mer dynamisk spilling og flere kontaktpunker for spillerne er sikkert noe som kan hjelpe. Samtidig vil jeg prøve å dytte denne gruppa gjennom metaplottet spillet kommer med, siden ekspansjonene vi spiller ellers har en del spoilere. Så en enkel rød tråd og at de SLPene de har valgt involverer seg i dette metaplottet også. Antar dette er et spill som kan spilles lenge og mye, siden jeg selv vil prøve å få til mer selv om spillerne kanskje gir seg.

Langsiktig målsetting: Få til flere spillere som deler arken (kanskje få til en pool på rundt 8), eventuelt flere grupper som har arker ikke langt fra hverandre med interessekonflikter osv. Spille kampanjene som Fria Ligan ser ut til å slippe om ikke lenge.
Kortsiktig målsetting: Spille gjennom metaplottet.
Sessions spilt: 2 totalt.


Evigvarende kampanje 2: AD&D 2.5e: Birthright Grand Campaign
(spilles på Roll20, muligheter for å spille ved bordet etterhvert)


Status ved bloggstart: Helt siden jeg skaffet settingen til AD&D 2e på 90-tallet var det noe jeg gjerne skulle sett ble spilt i lang, lang tid. Men når alt kom til alt er det faktisk relativt kronglete. Vi har prøvd noen ganger, og hittil er denne evigvarende kampanjen også bare "prøve". "Prøve" fordi vi strengt tatt har vært støkk på karakterlaginga i 2 år nå, siden den ene spillern ikke klarer å ta et valg for en karakter i et simpelt system (og det på tross av at han tydeligvis har lyst til å spille). Det er hovedsaklig to problemer med selve kampanjen; det ene på herskernivå og det andre på standard D&D nivå. Herskernivået sklir fort ut på bokføring, siden det ikke bare er konger, men også sjefer for laug og templer som må holdes orden på. Man er pokka nødt til å begrense ha man faktisk utvikler som DM, ellers er det en papirmølle som ikke ligner grisen. Har prøvd å løse dette ved å bestemme startland til spillerne som er inntil hverandre, og så "aktivere" et par naboland med en superslem nabo ikke langt unna. Det andre er eventyrgreia. Herskere som forblir level 1 får fort et ørlite problem. Det samme om de aldri ser snurten av hvordan landene deres faktisk er, sånn for narrativet og stemningen sin skyld. Har endt opp med at de har en unblooded i tillegg til herskern de kan sende ut på eventyr eller som en henchman hvis herskern skal ut på middager eller annet. Problemet er at det fort kan bli flere spill... Og at det bare er et pool på 2 spillere for øyeblikket. Mulig jeg må forsøke å rekruttere som med mutant. Har vel egentlig gitt opp at dette skal bli en faktisk ting for lenge siden, og når man i tillegg blir sittende fast i character creation i 2 år. Men av en eller annen grunn er dette spillet nesten det nerdedefinerende med meg; jeg kan gå lei alt annet, men tanken om å få til en skikkelig Birthright-kampanje er alltid noe som dukker opp i bakhuet jevnlig.

Langsiktig målsetting: Få inn 1-3 ekstra spillere (med regenter og unblooded)for mer dynamikk på herskerplanet, flere muligheter for tradisjonell eventyring. Og jamn herskerutvikling, om ikke annet.
Kortsiktig målsetting: Komme igang.
Sessions spilt: 0 totalt.
Domain turns tatt: 0 totalt.


Store Haelyn for en lang post... Heldigvis spilles det vel aldri mer enn 2-3 forskjellige spill i måneden så slipper mengden baluba etter denne første posten.


onsdag 1. august 2018

World of Warcraft (måned 1): Battle for Azeroth prepatch

World of Warcraft: Legion er i ferd med å gå over i ekspansjonskatalogen som utdatert, og en hel ny verden hvor det er Alliance vs Horde igjen som fokus. Skulle nesten tro dette var et Warcraft-spill...

Skulle egentlig logge om mitt syn på spillet fortløpende, men jeg har vel allerede hatt nok tekstvegger med digresjoner om WoW for et tiår siden her. Istedenfor stjeler jeg hva noen av de jeg spiller med holder på med: logger hva karakterene faktisk gjør, og hvordan målsettingen går. Jeg har planer om å holde meg til 3 karakterer idet BfA starter, så inntil de har gjort målene sine får de pent gjøre ingenting.


BfA horde main: Viator


Intro: Egentlig kalt Traveller og lagd på vårparten 2007. Så over 11 år gammel, noe som nesten er litt skummelt. En Male Blood Elf Paladin, som stort sett ble lagd etter jeg ble utbrent på raiding og ville spille Retribution som aldri var aktuelt i raids. Startet guildløs på Emerald Dream, men endte opp i et guild jeg hadde vært medlem av som raider i Classic, Et Omega, hvor det var mye kos med heroics og morro. Inntil guildet fant ut at de ville gjøre større raid enn de var kapable til; 10-manns raidene ble gamle og de ville inn i 25-manns raidene. Og fusjonerte med et klovneguild jeg ikke husker navnet på, og Traveller endte opp i ingenmannsland fram til Wrath of the Lich King. I Wrath ble det overgang til Chamber of Aspects-realmen fordi Emerald Dream hadde massive køer og det ble tilbudt gratis transfer. Der ble det kompisguild som etter avstemning ble hetende OMG THE THRONE IS FROZEN, og siden navnet Traveller var tatt ble det google translate latin, derav Viator i dag. Ble en del pvp (retribution) og 5-manns (protection) gjennom Wrath, men folk slutta spilla når Cata nærma seg og Viator ble AFK fra rundt sommern 2010 til januar 2018. Etter treig lvling ble Viator current level i sommer og sånn halvveis bra geara. Holdt seg fortsatt i OMG THE THRONE IS FROZEN inntil i dag, hvor han endte opp guildløs og skal forsøke å lage et sologuild for BfA. Fikk litt svi av prepatchen siden artifact powern ikke ble et talent, men ikke akkuratt slit i forhold til hva andre klasser har opplevd. Skal spilles videre sammen med venner utenfor spillet.

Målsetting i BfA:

*Gjøre alle quests
*Gjøre alle wings av LFR (retribution)
*Gjøre alle 5-manns heroic (protection)
*Gjøre alle 5-manns mythic (protection)
*Teste pvp (holy)
*Maxe mining/engineering
*Unlocke alle horde allied races


BfA alliance main: Hollowfury



Intro:
Har hatt samme navnet og vært i samme guild (Fighting Mongooses) siden karakteren ble lagt ikke lenge etter Wrath of the Lich King kom ut i 2008. Var treig til å lvle og ble max level etter jeg hadde pvp burnout også. Endte opp som testkanin når det originale LFG-systemet kom ut og det var mulig å farme tokens for å få et prima item set gjennom det. Den gang var Blood en pve dps spec, og var det gjennom LFG testen og var det samme gjennom en ganske lite spilt karriere fram til Warlords of Draenor kom ut. Under den tiden hadde Blood blitt tank-spec, og endte opp med å bli Frost siden den specen var insane i Arena en periode i Warlords arena. Byttet til Blood igjen når karakteren ble lvlet opp og spilt i sommer, men er fortsatt et ganske uskrevet blad. Mistet som Viator artifact powern uten å få det som talent; men har ikke merket noen enorme forandringer i hvor morsom den er å spille. Skal spilles videre sammen med venner møtt i spillet.

Målsetting i BfA:
*Gjøre alle wings of LFR (Unholy)
*Gjøre alle 5-manns heroic (Blood)
*Maxe mining/jewelcrafting
*Unlocke alle alliance allied races


BfA alt: TBD

Enda ikke lagd, er flex choice hvis de originale mainene blir rene soloprosjekter og jeg må lage en karakter et annet sted for å spille med kjentfolk.


Hovedmålsetting: Ikke målt i juli.

torsdag 26. juli 2018

Å lære en glemt blogg nye triks: Prosjekt Hobbystruktur

Denne bloggen har visst blitt en del år, og aldri egentlig med tanke på lesere (bortsett fra meg selv i etterkant, kanskje) - men bare for å fylle opp internett med mer tilfeldige meninger. Det startet mest som bare tilfeldige tanker som viste hvor dårlig jeg var til å skrive noe sammenhengende og klart, før det hele ble et forsøk på å skrive anmeldelser av spill/filmer/bøker jeg fullførte. Filmer sluttet jeg å egentlig tenke over 10 minutter etter at jeg så de for en evighet siden. Bøker har jeg gått fra å lese 2-8 i måneden til 2-8 i året, og husker knapt å gi de terningkast på Bokelskere.no. Og noe som slo meg her om dagen når jeg logga på World of Warcraft var at selv om jeg har sett på meg selv som en enspiller-person, har jeg knapt rørt noe enspillerspill bortsett fra når jeg har tvunget meg til det for å anse meg selv som ferdig med noe og kan huke det av lista i bakhuet som noe jeg burde fullføre. Så å ha en blogg hvor jeg anmelder ting kunne jeg like gjerne slette. Eller gjøre om til "Styrketrening og proteinshakes" eller "Smalltalk på restaurantdate". Men siden jeg vel ikke kvalifiserer til å gjøre stort av noen av dem, får de vente; dette blir heller en blogg om evigvarende hobbysynsing.

Uten å gjøre dette til "Livsvalg og det gode balanserte liv" heller, kunne Katy Perry sunget om mitt forhold til de langtlevende hobbyene mine (og livet ellers). Hot and cold over en lav sko. Jeg vil gjerne prøve å jevne ut de svingningene til "storhobbyene" mine, siden det går med mye tid og i visse tilfeller penger på dem. Som så blir solgt bort til en brøkdel av prisen, før jeg ombestemmer meg noen år senere og må starte fra scratch igjen. Med ny runde oppstartsfinansiering/tidsinvestering og en evig runddans av alternativkostnader jeg kunne unngått. Så jeg valgte ut noen hobbyer jeg skal blogge om månedlig, og samtidig gjøre noe i dem som fører til at jeg kan ha noe å blogge om. En hobby blir ikke med her, siden den hobbyen har en egen blogg (som også blir dårlig ivaretatt). Og hvis jeg ikke klare gjøre noe i en hobby, burde jeg skrive en post om hvorfor jeg har slacka med slackinga. Dette blir rett og slett et dypdykk i nerdesjela...

Hobby 1: World of Warcraft



Et tilsynelatende evigvarende MMO med ny expansion i august, som gjør det passende å spille "skikkelig" igjen.

Hot: Har egentlig ikke vært hot når det kommer til å spille dette siden ekspansjonen Wrath of the Lich King som kom ut for rundt 10 år siden. Har vært kanskje en håndfull dager hvor jeg har gått all in, men problemet ligger egentlig ikke lenger i at jeg overdriver forbruket og brenner ut. Det er mer det at anser at jeg kan gjøre like mye som jeg gjorde i de dager jeg brukte enorme mengder tid, men aldri er hot nok til at det går. Og det burde jeg heller aldri sikte på.

Cold: Jeg går skikkelig lei til tider, siden jeg har vel har hatt problemet med retningen spillet har gått siden Wrath of the Lich King. Problemet er kanskje at jeg forventer et faktisk spill, men WoW har egentlig aldri vært noe annet enn en "ikke stå i ilden, ha flaks på lootrollsa"-simulator man spiller med venner. Og en illusjon av at det er masse å gjøre, men det egentlig er å gjøre dailies i de samme områdene i månedsvis inntil det kommer ut noe nytt som har bedre loot. Å ikke spise over for mye som gjør at jeg må gjøre det samme for mye, og spille mest mulig med venner virker å være eneste måte å bli cold.

Målsetting: Spille minimum 5 timer/uka, max 15 timer/uka. (Unntak ved expansion-slipp).


Hobby 2: Magic the Gathering



Den hobbyen jeg har hatt som har enorme gap med pauser som kan vare årevis; et samlekortspill som gikk fra en liten nisjehobby når jeg startet til å bli en ganske stor biz 25 år etter det kom ut. I tillegg til papir-magic har man en moderne nettløsning i Magic Arena i closed beta som gjør at det kan nytes oftere.

Hot: Når jeg startet med Magic igjen sist (2013 ifølge trailern, da jeg startet med Theros) gikk jeg fra å ha 0 kort igjen fra jeg spilte på ungdomsskolen til å drafte flere ganger i uka, kjøpe ekstra boostere men på en eller annen måte aldri få lagd noen ferdig decks eller ha et system i samlinga som bare ble et stort rot som tynget ned som om en indisk guru skulle holdt en tale for meg. Her gjelder det å ikke kjøpe boostere bare for å åpne, eller drafte for mye.

Cold: Nært knyttet til når Hot blir for Hot; det er få ting som føles som sløsing i like stor grad som Magic når man har en enorm mengde usorterte kort fra draft (som er ok i seg selv, i det minste) og løse kjøp. I tillegg smyger følelsen av at man må investere store beløp hvis man vil spille constructed i turneringer eller mot folk man kjenner som gjør det litt seriøst. Tanken om å lage deck i isolasjon som kan spilles mot hverandre og kan lånes bort hvis man kan overtale noen til å prøve faller helt bort. Og vips, er samlingen meningsløs og den blir solgt. Alltid flikke på isolerte homebrew-decks og gjøgle i Arena kan funke som motmiddel.

Målsetting: Draft min 1/max 2 ganger i måneden. Holde 4-8 isolerte homebrew decks gående. Gjøre alt av dailies i Arena. Aldri kjøpe boostere bare for å åpne.


Hobby 3: Rollespill (bordvarianten)



Strake historiemotsetningen til Magic the Gathering når det kommer til pauser gjennom livet; det har vel sjeldent gått mer enn 2-3 måneder på det meste med pauser mellom spillinger. Selv om dette også var en hobby startet på ungdomsskolen.

Hot: Nært knyttet til Cold; når det har ebbet av med spilling (si, 2-3 måneder) har jeg endt opp med å overkompansere med forsøk på å få spilt, som fort resulterer i at jeg GMer for 3-5 gruppekonstellasjoner tilsammen. Som blir altfor mye jobb, organisering og ikke så morsomt. Ikke overdrive så jeg ender opp med så mye en god ide; spesielt å begrense tidsperspektivet på kampanjer, og heller ha de intensive start til slutt.

Cold: Nært knyttet til Hot; når det er for mange kampanjer går jeg lei, avslutter dem før de er ferdige eller trenerer de ut. Og når så den ene som kanskje blir igjen ikke skjer, går man sakte inn i det som leder til Hot igjen. Aldri ende opp på 1 kampanje uten backup er en ide.

Målsetting: Spille min 2/max 8 ganger i måneden. Aldri starte kampanjer som er tenkt til å vare mer enn 10 spillinger.


Hobby 4: Legends of the Five Rings LCG



En personlig kjæledegge av en setting med blanding av fantasy og ikke-japan-sett-fra-vestlige-øyne, som jeg kjenner best som rollespill. Som levende samlekortspill er det nytt (kom ut i fjor), men sånn det er lagt opp er det enklere å brygge decks med tilgjengelige kort enn for eksempel Magic. Siden det er såpass nytt for meg, har jeg ikke noe hot/cold historikk å vise til... Enda.

Målsetting: Spille minst 1 runde i måneden (så må finne ofre). Oppdatere decks ved utgivelser og spillinger.


Hobby 5: Heroes of the Storm



Etter å ha strittet imot å prøve nok et moba etter at både League of Legends og DOTA originalt var noe jeg virkerlig hata å spille, har jeg endt opp med å elskhate dette spillet. Når man har f2pa seg opp til å eie alt av helter på en konto (og ha opptil flere smurfekontoer) har man vel nok timer i det til at man ikke vil tenke på det...

Hot: Å gjøre dailies og begge typer ranked placements (solo og gruppe-kø) på alle kontoer fører til enormt mange runder per dag som trengs. Dette varer alltid til man føler egen stagnering setter inn (når jeg startet med det nåværende rankingsystem var jeg Silver 5, nå har jeg peaka Diamond 3 i soloqueue). Eller man får en dag hvor alle rundene inneholder folk som er toxic, taper med vilje eller skal spille nisjehelter dårlig. Begge deler er uungåelig, men smellen er litt mindre hvis man ikke spiller så mye.

Cold: Når den Hot-smellen skjer, blir det fort en pause på noen måneder; i et tilfelle hadde jeg vel pause på 6 måneder. Som ødelegger progresjonen til kontoen når det gjelder å få alle helter gratis også videre. Å i alle fall tvinge gjennom Unranked for quests i uker hvor det er kjipt(AIen i spillet er latterlig i lengden.

Målsetting: 8-20 games i uka. Minst 20 ranked games i måneden.


Ikke at jeg ikke skal drive med noe annet, vet aldri om jeg ender opp med å bli hekta på League eller noe annet. Men blir heller blogging om et utsnitt av en opplevelse, heller enn disse avsluttende anmeldelsene.

Sånn for å tippe hvordan blogginga blir før den starter... WoW blir sikkert syting om hvordan lvling, spellrotasjoner og huler var bedre før. MTG blir uflaks i draft og unnlatt å rydde i kortbunkene. Rollespill blir tanker om forskjellig smak i spillestil rundt bordet. L5R blir mangel på motstandere. HotS blir klaging over Overwatch-helter og nerfing av hva nå enn slags helt jeg onetricker den måneden. Så hvor framsynt er jeg?